Ammerudenga borettslag er et mellomstort borettslag på Ammerud, ca. 12 km fra Oslo sentrum. Vi bor i en drabantby, men Lillomarka ligger kun 2-300 meter unna med sitt store tilbud av turstier, veier og skiløyper. Borettslaget har nye lekeplasser, uteplasser og sittegrupper.
Økonomien er god og borettslaget er godt vedlikeholdt. Varmtvann og oppvarming leveres som fjernvarme av Hafslund, via Ammerud varmesentral for Bananblokka.
Lilleblokka har ikke felles fyring, men har nå fått felles varmtvann, der det er montert bergvarme for å få billigere varmtvann.
Bananblokka har varmegjennvinningsanlegg, som produserer ca 40% av varme og varmt vann til blokka.
Begge blokker har montert solcelleanlegg på taket for å få en grønn profil og billigere strøm til fellesområdet.
Offentlig kommunikasjon er alltid rett utenfor døra. Matebussen til Grorud stopper utenfor både bananblokka og Lilleblokka.
Det kommer årlig arkitektstudenter fra hele verden for å se Bananblokka, den er viden kjent langt utenfor norges grenser i dette miljøet.
Vi er nærmeste nabo til Ammerud skole. Det er bilfri vei fra borettslaget til skolen.
Bananblokkas spesielle arkitektur er velkjent også utover landets grenser. For kort tid siden hadde vi besøk av en gruppe tyske arkitektstudenter, har også hatt besøk fra andre land og norske arkitektstudenter får vi forespørsel fra nesten hvert år.
Hva andre sier om oss:
Ammerudenga er 1960-tallsmodernisme av ypperste sort. Reinspikka betongfunkis! En arkitektur så kraftfull og selvbevisst at den bare kunne ha blitt til i de gylne sekstiårene. En liten presisjon må til: Borettslaget består av to blokker, bygd i hver sin omgang og med helt forskjellig formspråk.
Den minste og nyeste av dem er fra 1971 og går under navnet «Lilleblokka». Og den må nok avfinne seg med rollen som den evige lillebror. Det er sikkert en utmerket blokk, men den blir unektelig ganske så anonym ved siden av den såkalte bananblokka fra 1967. Lilleblokka må ha oss unnskyldt, men det er altså bananblokka det skal handle om denne gangen også.
For bananblokka er virkelig litt av en godbit. Den er formfullendt og samtidig full av motsetninger. Arkitekten bak mesterverket het Håkon Mjelva. Han ble født i 1924 og tilhørte den første generasjonen arkitekter som ble utdannet etter krigen.
På Ammerud fikk Håkon Mjelva utløp for sine modernistiske tilbøyeligheter også i praksis. Resultatet rummer seg i en vakker bue gjennom urskogen – med store volumer, klare former, rene linjer og prefabrikerte elementer i naturbetong. Formspråket er kraftfullt og sobert, rått og forfinet på samme tid.
Bananblokka er dessuten besnærende paradoksal ! På tross av sin udiskutable tilstedeværelse har den også noe underlig abstrakt ved seg. Like mye som en massiv bygningskropp kan bananblokka oppfattes som en komposisjon av vertikale og horisontale linjer. Balkongene på den ene siden og vindusrekkene og betongsøylene på den andre gjennomhuller veggene og får noe så tungt som grå betong til å virke lett.
Blokka er kjempestor, så stor at det er vanskelig å se den ! For et menneske som befinner seg på bakken er det helt umulig å ta inn hele bygningen med et blikk. Uansett hvordan man vrir og vender på seg – mesteparten forsvinner alltid ut av synsfeltet. Og fordi det er så vanskelig å se hvor stor den er, oppfattes ikke bananblokka som dominerende. Den ruver på ingen måte i terrenget, men smyger seg lett og elegant inn mellom furutrærne og bergknausene. Ikke dårlig av en 275 meter lang betongkonstruksjon, som på sitt høyeste går over 6 etasjer.
Fra boka«OBOS: 100 borettslag 1929-2013» og den er skrevet av Anne-Kristine Kronborg
Byantikvaren i Oslo sier om Bananblokka:
Bananblokka er formet som en skulptur i landskapet, med barskogen som skjuler blokka slik at uansett hvor du står på bakkeplan så kan du ikke se denn kollossen i sin helhet. Et klart langstrakt volum, med et horisontalt uttrykk. Bygningen har høy verdi, både som en del av Ammerud drabantby og som enkeltobjekt.
