Om borettslaget

Borettslaget har 408 leiligheter fordelt på 26 boligblokker, med nr. fra 1-27 (nr. 26 finnes ikke da dette ble utelatt ved oppføringen av blokkene). De fleste blokkene er på tre etasjer, en del har fire etasjer og én blokk, Myrerskogveien 15, har fem etasjer.

Boligblokkene har flest treromsleiligheter, men også en del toroms og ettroms. Myrerskogveien 15 har totalt 40 leiligheter - flest ettroms og noen få toroms. Alle leilighetene har egen lofts- og kjellerbod. I hver oppgang er det fellesrom for sykler og barnevogner, og hver oppgang har sitt eget tørkeloft. Det er totalt 51 oppganger.

Historie

Borettslaget er bygget på jordene til gamle Myrer gård. Da Aker boligbyggelag, fusjonerte med OBOS ble selskapet byggherre og bygde ut området i årene 1950 – 54.

Arkitektene for blokkene på Myrer var Sverre Narve Ludvigsen som tegnet en rekke boliganlegg for OBOS etter andre verdenskrig. Hagearkitekt Karen Reistad planla grøntanleggene. Hovedentreprenør var Moderne Bygg A/S. Totalt ble Myrer borettslag bestående av 26 blokker med 408 leiligheter, fjorten i tre etasjer, ti i fire og en i fem etasjer. De fleste leilighetene, 290, var treroms, et areal på 80 – 83 kvadratmeter, men det var også 67 toroms med areal på 57.75 – 74.80 og 51 ettromsleiligheter på 41.2 – 52.4 kvadratmeter.

Innskuddene var fra 2.100 kroner for de minste til 4.900 kroner for de største. Byggingen hadde tre repriser, og i de to første ble badekar installert bare mot legeattest, og senere under streng rasjonering. Det var innflytting fra juli 1954 til januar 1955. Den gangen hadde ikke alle leilighetene balkong.

Startproblemer OBOS ville gjerne føre opp et eget bygg med butikker, helsestasjon og tannpleie slik som på Nordre Åsen, men det var en klausul på området som sa at tomteselgeren var den eneste som hadde rett til å bygge og drive forretning på tomten. Alle forsøk på å få fjernet denne klausulen, var nytteløse. Privatmannen som solgte tomten, hadde også sikret seg mot at det ble åpnet andre forretningen i «Myrer-byen». OBOS-administrasjonen fikk imidlertid ordnet med utsalg fra melke-, fiske- og brødbiler. Det var lang vei til forretninger, men heldigvis for beboerne, hadde privatmannen planer om å bygge ut forretningsbygg selv.

Myrer var også et vanskelig sted da det gjaldt telefonsamband. Det manglet kabler og telefonsentral. Her ble problemet løst ved at det ble tatt i bruk en helt ny type sveitsisk sentral som kunne ta inntil førti abonnenter, og som hadde ni linjer inn til sambandssentralen. På den måten fikk 49 leiligheter telefon med hvert sitt nummer hvorav bare ni kunne ringe samtidig, men dette var en stor hjelp i telefonnødens tid.

I tillegg er det store åpne områder mellom husene; lys og luft var mål for boligbyggingen tidlig på 1950-tallet, noe som også gir god frihetsfølelse.

At grøntanlegget på Myrer var spesielt flott, viser at i 1955 vant Myrer borettslag sin fjerdedel av prisen som «sommerens dagligstue». Premien var 500 kroner for denne «stuen» som var laget på dugnad. Det skal ha vært mange boligbyggelag som konkurrerte om den prisen som var arrangert av Norske Boligbyggerlags Landsforbund.

I 1959 levde dugnadsånden fortsatt, og da oppgangene trengte oppussing, holdt borettslaget koster og maling, mens beboerne selv utførte malerarbeidet. Sverre Dammen, daværende tillitsmann i borettslaget, fortalte om omtrent hundre prosent oppslutning. På denne dugnaden lå anbudsprisen på omtrent 1800 kroner per oppgang, mens dugnadsinnsatsen gjorde at prisen bare kom på 450 kroner per oppgang. I tillegg sparte borettslaget 75 kroner på dugnadsinnsatsen på opparbeiding og beplantning av de førti målene grøntanlegg.

Etter at det i 2003 ble bygget verandaer og fasader og uteområder ble renovert, vant Myrer borettslag OBOS’ rehabiliteringspris for 2003. Det var hele elleve rehabiliteringsprosjekter med i konkurransen, men juryen mente blant annet: «Fargesettingen er svært gjennomtenkt med ulike nyanser av rosa, gult og oransje. De ulike nyansene skaper liv i området, og pussarbeidene/malingsarbeidene er utført med svært høy kvalitet. De store balkongene har ført til en stor økning av trivsel og funksjonalitet for hver enkelt leilighet. Det er svært positivt at bebyggelsens originale arkitektur fra 50-tallet er bevart, mens balkongene viser at de er oppført i vår tid.»

Det er ikke tvil om at Myrer, burde være skoleeksempler for utbyggingsområdene i dag.

Kilde: Gudveig Henryette Aaby, Historielaget Grefsen-Kjelsås

Teksten er en redigert versjon av artikkel publisert i Nordre Aker Budstikke, september 2018.