INFORMASJON OM TØYENBYGG I BOLIGSAMEIE
MONRADS GATE 17 A-D
Vårt sameie består av totalt 50 seksjoner. 2 næringsseksjoner som eies av glassmesterfirmaet Altiglass. De har inngang Helgesens gate 71-73 og driver en av sine avdelinger her.
De øvrige 48 seksjonene er boligseksjoner i varierende størrelse. Omtrent 50 prosent er bebodd av eier og de øvrige av hyggelige leietagere. Alle boligseksjoner har en loftsbod og en kjellerbod.
Vi gjennomførte i 2019 og 2020 en lenge etterlengtet fasaderehabilitering. Den omfattet kalkpussing av fasade, full rehabilitering av alle balkonger, nye vedlikeholdsfrie aluminiumsbelagte vinduer og balkongdører, nytt callinganlegg og nytt elektronisk nøkkelsystem.
I tillegg fikk fire boligseksjoner som ikke tidligere hadde balkong etablere slike. De 12 boligseksjonene som ligger i 1. etg. har ikke balkong da det ikke er mulig å få til pga. fortau.
Taket ble for øvrig skiftet og alle piper rehabilitert i 2011.
Vi har et velfungerende fellesvaskeri i drift og sykkelparkering i en av de gamle tørkebåsene ute. Beklageligvis uten tak.
Av bakgården/hagen eier vi omtrent halvparten. Den andre halvparten eies av vår nærmeste nabo Tøyenbygg II i Sofienberggata 54 som vi samarbeider en hel del med.
Noen synes at det er knapt med fasiliteter hos sammenlignet med boligsameier med nyere bygningsmasse.
Til gjengjeld har vi mange ting de ikke har.....
- tørre fine boder
- avstand til gjenboere
- store vindusflater
- og ikke minst: takhøyde på 2.70.....
HISTORIE OG ARKITEKTUR
Bygningen er byggemeldt i november 1938 av arkitekt Victor Schaulund og oppført i 1939. Den er trolig tegnet av den norske arkitekten Jens Selmer, som står bak flere like bygninger i samme kvartal.
Jens Selmer (1911-1995) ble utdannet i Stockholm i 1936. Monrads gate 17 har klare referanser i Bauhaus-tradisjonen og minner om blant annet svenske funkisleiligheter. Kanskje Selmer var inspirert av sitt studieopphold i Stockholm?
Funksjonalisme var en stilretning, i perioden 1920–40, som la vekt på det konstruktive og utelukket alt som var overflødig. Den rene form var det eneste av betydning, og form skulle følge funksjon. Tre retninger dominerte i 1920-årene: den russiske konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. En parallell bevegelse oppstod i Frankrike med Le Corbusier og Robert Mallet-Stevens. Funksjonalismen hadde et klart sosialt sikte, i samsvar med utviklingen for øvrig; man ville skape en arkitektur for de brede lag, med boligbygging og enkel hjeminnredning som utgangspunkt.
Jens Selmer ble en av de mest benyttede boligarkitekter etter den annen verdenskrig. Som en del av gjenreisningsarbeidet etter krigen ble det bygd ca. 800 såkalte Finnmarkshus etter hans tegninger. Kunstnerkolonien Ekely i Oslo (1946–57) og en rekke sommerhus på Sørlandet viser Selmers særlige sans for trevirkets kvaliteter og for norsk materialtradisjon. Tildelt Sundts premie for eget hus (1966) og Treprisen (1969), begge sammen med sin kone, Wenche Selmer.
Victor Schaulund, arkitekten som byggemeldte Monrads gate 17 har særlig satt sitt preg på Oslo gjennom to boligblokkanlegg: blokkene på Egebergløkka (Westye Egebergs gate 1–4) fra 1930–39 og OBOS-blokkene på Bjølsen (Kongsvingergata 3, 5, 7 og 9) fra 1932–35.
Kilde: Store Norske Leksikon
HVEM VAR MONRAD?
Monrads gate ligger på Sofienberg og Tøyen i Grünerløkka bydel i Oslo. Den strekker seg fra Tøyen opp mot Carl Berner, mellom Botanisk hage og Munch-museet.
Botanisk hage på Tøyen i Oslo er Norges eldste botaniske hage, den ble etablert i 1814.
Gaten ble oppkalt i 1914 etter professor i filosofi Marcus Jacob Monrad (1816-1897). Den het tidligere (1891-1914) Brochs Gade, oppkalt etter matematikeren, fysikeren og politikeren, professor Ole Jacob Broch (1818-1889).
Marcus Jacob Monrad (født 19. januar 1816, død 30. desember 1897) var en norsk teolog og filosof. Han var professor i filosofi ved Universitetet i Christiania fra 1851 til sin død. Monrad tok teologisk embetseksamen i 1840, og ble i 1845 utnevnt til universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Christiania.
Ved siden av universitetskarrieren var Monrad en av Norges mest betydelig litteraturkritikere på 1800-tallet, og stod også bak flere av lærebøkene. Monrad var en tilhenger av den tyske idealisme, motstander av parlamentarismen og sterkt unionsvennlig; han mente at unionen mellom Norge og Sverige hadde vært et skritt i riktig retning i internasjonal organisasjon.
