Lørenporten 2 Sameie

Lørenporten 2 Sameie

Lørenveien 65, Oslo
167Boliger
BlokkBygningstype
2020Byggeår

Styret

Om oss

Lørenporten 2(LP2) består av 162 boliger, 3 næringsseksjoner og 2 boder. LP2 er andre del av prosjektet Lørenporten solgt av Selvaag Bolig. LP2 består av tre blokker med alt fra 4 etasjer til 11 etasjer. Prosjektet ble ferdigstilt i desember 2020. Lørenveien 65(B1) Lørenveien 67(B3) Lørenveien 69a-b-c(B2) Lørenveien 71 a-b-c(B2) er næringslokaler

Tilgang til sameiets side gis når man har overtatt leilighet. Da logger man seg på med samme mobilnummer som kjøpekontrakten. Forretningsfører er OBOS.

Lørenhallen var en bygning med et forsamlingslokale, som også ble brukt til kino. Denne hadde adresse til Lørenveien 63. Bygningen ble reist i 1934, arkitekt var Bernhard M. Løvstakken og var et et velhus hvor det ble arrangert juletrefester og foreningsmøter.

Kinodriften, kalt Lørenhallen kino, var hovedsakelig på søndager og startet opp i 1936. Enkelte forestillinger gikk også på lørdager. Kinoen hadde kallenavnet «Lauer’n», eller mer muntlig «Læver'n», særlig blant de unge og var i drift til 1964, bygningen ble revet i 1970-årene. Etter mange år med lagerbygninger og kjøpesenter inngår nå tomten i boligprosjektet kalt «Lørenporten»

Krysset Ringveien/Lørenveien 1965. Lørenhallen, “Lauern” i midten
Krysset Ringveien/Lørenveien 1965. Lørenhallen, “Lauern” i midten

"Nærmere en bygdekino kom du vel ikke her i byen, men Lørenhallen, eller Lauer’n, var vår kino. Lauer’n lå på skrenten ned mot der hvor Store ringvei etter hvert ble anlagt. Det var på den tida da Økernsenteret ennå bare var en klynge gamle trehus med småforretninger som het Økernkrysset. Lørenhallen var i utgangspunktet et velhus hvor det ble arrangert juletrefester og foreningsmøter.

Men på søndagskveldene var den vår alles Lauer’n, hvor vi sto i kø og klemte et par svette kronestykker i hånda og håpet at vi fikk krangla til oss en plass ved siden hu-der-du-veit som fikk det til å bli litt varmere rundt øreflippa i det klamme lokalet med beinharde trebenker.

Men alt dette stilna i 1964 – da var det definitivt kroken på døra for kinovisninger på Lauer’n, og et par år seinere måtte den vike plassen for fulle handleposer som blei lempa inn i parkerte biler utafor Coop Obs”. Les mer: https://vartoslo.no/asfaltepistler-grnerlokka-lorenhallen/naermere-en-bygdekino-kom-du-vel-ikke-her-i-byen-men-lorenhallen-eller-lauern-var-var-kino/180826

 

Historiske omgivelser Løren:

Økernsenteret 1972. Da senteret ble åpnet 2. juni 1969, var det med sine 18 etasjer Norges største forretnings- og kontorbygg og et av de høyeste byggene i Oslo. Det var et av de første kjøpesentra som ble bygget for å avlaste Oslo sentrum. Lørenporten i forkant. Foto: Fjellanger Widerøe / Oslo byarkiv
Økernsenteret 1972. Da senteret ble åpnet 2. juni 1969, var det med sine 18 etasjer Norges største forretnings- og kontorbygg og et av de høyeste byggene i Oslo. Det var et av de første kjøpesentra som ble bygget for å avlaste Oslo sentrum. Lørenporten i forkant. Foto: Fjellanger Widerøe / Oslo byarkiv
Coop Obs holdt lenge til på Lørenportentomta. Det var også en liten kafé ved inngangen i 2.etg samt nøkkelfiler/skredder. Høyblokka på Økern i bakgrunn.
Coop Obs holdt lenge til på Lørenportentomta. Det var også en liten kafé ved inngangen i 2.etg samt nøkkelfiler/skredder. Høyblokka på Økern i bakgrunn.
Oslo samvirkelag 1949, Lørenveien 55. Oslo Samvirkelag drev kolonial, kjøtt, fisk, skotøy og manufaktur, elektriske artiker og møbler, baker, iskremfabrikk, pølsemakeri og delikatessekjøkken og hadde tilsammen 100 utsalgssteder i 1956. Selskapet hadde bakeri på Løren. - Brødfabrikken/Lørenporten 1
Oslo samvirkelag 1949, Lørenveien 55. Oslo Samvirkelag drev kolonial, kjøtt, fisk, skotøy og manufaktur, elektriske artiker og møbler, baker, iskremfabrikk, pølsemakeri og delikatessekjøkken og hadde tilsammen 100 utsalgssteder i 1956. Selskapet hadde bakeri på Løren. - Brødfabrikken/Lørenporten 1
Emaljeverket 1964, Lørenveien 51 - Greger Kruse. Slo seg sammen med Nordia(Trestandard A/S på nabotomten der Økern Portal er i dag) på 70-tallet - dannet Kjøkkenprodusenten “Norema”. I dag:  - “Gregers kvartal"
Emaljeverket 1964, Lørenveien 51 - Greger Kruse. Slo seg sammen med Nordia(Trestandard A/S på nabotomten der Økern Portal er i dag) på 70-tallet - dannet Kjøkkenprodusenten “Norema”. I dag:  - “Gregers kvartal"
Fellesslakteriet, “Gilde”, Innkjøringsporten til slakteriet var ved inngangen til Løren T-bane/Gildevangen veien. Sameiet Løren Stasjon ble bygget over Gilde.
Fellesslakteriet, “Gilde”, Innkjøringsporten til slakteriet var ved inngangen til Løren T-bane/Gildevangen veien. Sameiet Løren Stasjon ble bygget over Gilde.
Møglestue armaturfabrikk og mekanisk verksted, 1956, Lørenvangen 14. Bygget i 1936 mellom Emaljeverket og Per Kure - 2022 «Gregers Kvartal»
Møglestue armaturfabrikk og mekanisk verksted, 1956, Lørenvangen 14. Bygget i 1936 mellom Emaljeverket og Per Kure - 2022 «Gregers Kvartal»
"Vinslottet kjøpesenter", 1932, - Vinmonopolet - Alnabanen/Lørenporten på baksiden. Haslevangen 14
"Vinslottet kjøpesenter", 1932, - Vinmonopolet - Alnabanen/Lørenporten på baksiden. Haslevangen 14
Transformatorfabrikken 1955, nå Frydenberg Skole/Kiwi
Transformatorfabrikken 1955, nå Frydenberg Skole/Kiwi
Telegrafverket, Lørenvangen 22, 1950. Kjenner du igjen de 6 rekkehusene til høyre? De står der fortsatt...
Telegrafverket, Lørenvangen 22, 1950. Kjenner du igjen de 6 rekkehusene til høyre? De står der fortsatt...
Løren skole, Ulvenveien, Spireaveien. Foto: 1952 Widerøes Flyveselskap/ Oslo byarkiv. I 1937 var det mer enn 1400 barn på skolen. Løren var dermed en av landets største skoler. Plassmangelen ble løst ved at det var både formiddags- og ettermiddagsskole og at alle krypinn – også tannlegekontoret - var tatt i bruk til undervisning. Løsningen denne gang ble å bygge Sinsen skole. Da den sto ferdig, flyttet om lag halvparten av barna over. Siden er mange skoler kommet til; Årvoll, Tonsenhagen, Hasle, Linderud.
Løren skole, Ulvenveien, Spireaveien. Foto: 1952 Widerøes Flyveselskap/ Oslo byarkiv. I 1937 var det mer enn 1400 barn på skolen. Løren var dermed en av landets største skoler. Plassmangelen ble løst ved at det var både formiddags- og ettermiddagsskole og at alle krypinn – også tannlegekontoret - var tatt i bruk til undervisning. Løsningen denne gang ble å bygge Sinsen skole. Da den sto ferdig, flyttet om lag halvparten av barna over. Siden er mange skoler kommet til; Årvoll, Tonsenhagen, Hasle, Linderud.

Alnabanen Nabo til Lørenporten, og som skiller Hasle fra Løren, er Alnabanen(godstrafikk). Her kjører mellom 4-8 godstog hver dag. Linjen ble åpnet i 1901 for å gjøre det mulig for tog å kjøre direkte fra Gjøvikbanen (og dermed Bergensbanen) til Hovedbanen eller toggården på Alnabru. Banen har aldri hatt noen regulære stasjoner, men har en rekke side- og industrispor til diverse bedrifter i området langs linjen, blant annet trafofabrikken, Vinmonopolet og Fellesslakteriet. En del scener fra filmen "Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet” fra 1977 er spilt inn på Alnabanen. Alnabanen knytter Alnabruterminalen til Gjøvikbanen og er ikke egnet for persontrafikk.

Løren Leir Løren vi kjenner i dag ble for alvor til da Selvaag kjøpte militærleiren Løren Leir i 2002. Les mer her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Løren_leir

Bor du her?

Registrer deg for å få tilgang til mer informasjon og viktige oppdateringer fra styret.
Skriv inn et gyldig telefonnummer