Historien om Schweigaardsgate 58 D-E
En reise tilbake til 1890-årene
Schweigaardsgate 58 D-E er et bygg som bærer med seg et stykke av Oslos historie, med sin opprinnelse tilbake til 1890-årene. Som ligger i hjertet av byen, har denne bygningen vært vitne til utallige endringer og utviklinger i det urbane landskapet rundt seg.
Byggingen og arkitekturen
På slutten av 1800-tallet var Oslo, da kjent som Kristiania, i en periode med rask vekst og industrialisering. Det var i denne konteksten at Schweigaardsgate 58 D-E ble oppført. Bygningen ble designet i tidens populære stil, som kombinerte klassiske elementer med en funksjonalitetsorientert tilnærming. Fasaden er preget av detaljert murverk og store vinduer som tillot rikelig med naturlig lys, noe som var en luksus den gang.
Bo- og arbeidsmiljø
Schweigaardsgate 58 D-E ble opprinnelig bygget som en kombinasjon av boliger og butikker. Den strategiske plasseringen gjorde det til et attraktivt valg for både arbeidere og middelklassens familier. Leilighetene var romslige etter datidens standarder, og bygningen ble raskt fylt opp med beboere som representerte et tverrsnitt av byens voksende befolkning.
Utvikling og bevaring
Gjennom årene har Schweigaardsgate 58 D-E gjennomgått flere renoveringer og tilpasninger for å møte de skiftende behovene til byens innbyggere. Til tross for moderniseringer har bygningen klart å bevare mye av sin opprinnelige sjarm og arkitektoniske detaljer. Dette har gjort den til et viktig kulturminne og et symbol på byens historie.
En levende del av byen
I dag står Schweigaardsgate 58 D-E fortsatt som et stolt monument over en svunnen tid, samtidig som den tilpasser seg det moderne livet. Bygningen huser nå en blanding av boliger og næringslokaler, og fortsetter å være et pulserende knutepunkt i Oslo. De historiske rammene gir et unikt bakteppe for dagens aktiviteter og liv.
Schweigaardsgate 58 D-E er ikke bare en bygning; den er et levende vitnesbyrd om Oslos utvikling gjennom over et århundre. Fra sin begynnelse som et monument over 1890-årenes arkitektoniske ambisjoner til sin nåværende rolle som et moderne byområde, fortsetter denne bygningen å være en verdsatt del av byens kulturarv.
Bygningen er bygget på 1890 tallet, med innflytting i ca 1897 til 1899.
Bygården er et eksempel på den tidstypiske nyrenessanse stilen som var populær på slutten av 1800 tallet.
Bygården ble designet av den anerkjente arkitekten Olaf Nordhagen, kjent for sin evne til å kombinere klassisk arkitektur
med moderne funksjonalitet. Eieforhold er på denne tiden ukjent.
I de første årene etter ferdigstillelsen huset bygningen både boliger og forretninger.
I første etasje mot Schweigaardsgate var det to små butikklokaler og hovedinngang til gården.
For tjenere og bud var det inngang via en port på nedsiden av gården ( som i dag ).
Tidligere forretninger har vært vanskelig og finne, men vi vet at den første leietaker i lokalet på hjørnet var Oslo Samvirkelag.
På 1960 tallet ble gården solgt til en gårdeier ved navn Skudsvik.
Han fikk også installert WC i rommene i trappegangen.
Da Oslo Samvirkelag flyttet skrev Skudsvik leiekontrakt med et vaskeri. Butikklokalene mot Schweigaardsgate ble leid ut til
et lite parfymeri og en enda mindre tobakksbutikk.
I 1970 solgte Skudsvik gården til Helge Ringerike. Denne mannen hadde mange jern i ilden. Han var bl. Annet Norsk importør av motorsykkelmerket Kawasaki.
Han satte i gang større arbeider i gården. De små butikkene mot Schweigaardsgate og hovedinngangen til gården ble revet.
Han gravet opp kjelleren, som tidligere var en ubrukelig krypkjeller, slik at denne fikk normal takhøyde,
I butikk etasjen ble det lag nytt betong gulv. Hele etasjen mot Schweigaardsgate ble butikk for salg av motorsykler.
På 70 tallet begynte Ringerike med oppussing av gården.
Han bygget om noen leiligheter og monterte nytt kjøkken og laget baderom med dusj og wc.
Da det tidligere bare var utslagsvask på kjøkken og wc i trappa, ble dette store påkostninger med mye rørlegger og snekker arbeid.
Til slutt hadde Ringerike ikke mer kapital og gården ble overtatt av beboerne med Oslo Kommunes hjelp.
I 1997 ble eiendommen omgjort til sameiet.
